Bokmålsordboka
beinkrok, benkrok
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en beinkrok | beinkroken | beinkroker | beinkrokene |
| en benkrok | benkroken | benkroker | benkrokene |
Betydning og bruk
- fot som stikkes ut foran noen slik at han eller hun snubler
Eksempel
- spenne beinkrok på motstanderen;
- bli utvist fra kampen for å ha satt beinkrok på en annen spiller;
- spark og beinkrok, dytt og skalling;
- beinkroken førte til hjernerystelse og et brukket ribbein
- i overført betydning: noe som ødelegger for andre
Eksempel
- spenne beinkrok på politiske motstandere;
- de satte beinkrok for virksomheten;
- byråkratiske beinkroker